I vår programserie Tidligere Tider tar vi deg nå tilbake 6 000 år. Gå inn på Radio Riks Oslo torsdager klokka 19:00 (reprise tirsdager kl. 19:00).

Forestill deg Oslofjorden slik den var for seks tusen år siden – et landskap i endring, preget av hav, skog og stein, og med mennesker på leting etter både mat og mening. På denne tiden, rundt år 4 000 f.Kr., stod vi midt i overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Sammen med arkeologer fra Kulturhistorisk museum har vi forsøkt å gjenskape et bilde av hvordan livet artet seg her, lenge før dagens byer og tettsteder vokste frem.

Landskapet og havnivået

Etter den siste istiden var Oslofjorden et helt annet syn enn i dag. Ismassene hadde presset landet ned, og etter hvert som isen smeltet, begynte landet å heve seg sakte. På denne tiden lå strandlinjen langt høyere enn i dag – faktisk omtrent der Hvalstad stasjon ligger nå, cirka 60 meter over dagens nivå. Oslofjorden var bredere og gruntvanns-områdene strakte seg langt innover land. Dette skapte mange gode fiskeplasser og var et eldorado for datidens steinalderfolk.

Menneskene og bosettingen

De første menneskene i Asker-området var jegere og samlere. De levde tett på naturen og var avhengige av det havet, elvene, skogene og myrene kunne gi dem. Funn av gamle boplasser, redskaper laget av flint og bein, samt spor etter ildsteder, tyder på at folk slo seg ned i mindre grupper på skjermede steder nær vannet. Herfra hadde de tilgang til både jakt, fiske og sanking av bær, nøtter og røtter.

Overgangen til yngre steinalder

Omkring år 4000 f.Kr. begynte steinaldersamfunnene å endre seg. De første sporene etter jordbruk dukker opp, og folk begynner å holde husdyr som sau og geit. Dette innebar en mer permanent bosetting og utvikling av små åkerlapper, der de dyrket korn som emmer og bygg. Likevel fortsatte de gamle livsformene med jakt og fiske, slik at overgangen ble gradvis. Det var ikke snakk om et brått skifte, men heller en langsom tilpasning til nye muligheter og utfordringer.

Hverdagsliv og redskaper

Redskapskulturen i denne perioden var preget av stor oppfinnsomhet. Steinaldermenneskene laget økser, kniver og pilspisser av flint, samt fiskekroker og harpuner av bein og gevir. De brukte også stein til å knuse korn og bearbeide mat. Boligene var gjerne enkle hytter av tre, never og torv, eller teltlignende konstruksjoner dekket med dyreskinn. Bålet var samlingspunktet, både for matlaging, varme og sosialt fellesskap.

Klima, natur og ressursutnyttelse

Klimaet for seks tusen år siden var mildere enn i dag, med frodig skog bestående av hassel, alm og eik. Dyrelivet var rikt: elg, rådyr, hjort og villsvin var vanlige byttedyr. Fjorden myldret av fisk som torsk, sei og sild, og skjærgården var full av skalldyr og sjøfugl. Denne nærheten til naturen formet både hverdagen og verdensbildet til menneskene langs Oslofjorden.

Endringer gjennom tidene

Havnivået har endret seg betydelig siden steinalderen. Rundt 500 f.Kr. – i eldre jernalder – lå havet 12–15 meter over dagens nivå. Ved Kristi fødsel var det sunket til 8–10 meter, og rundt år 600 e.Kr. var det 5–6 meter over dagens nivå. Først omkring år 1000 e.Kr. var strandlinjen bare fire meter over der vi har den nå. Disse endringene har satt tydelige spor i landskapet og forteller oss mye om hvordan folk måtte tilpasse seg nye omgivelser.