I ukens kåseri på Radio Riks Oslo peker Svein‑Yngve Madsen på en ubehagelig erkjennelse: Det kan kjennes som om verden styres av onde mennesker. Likevel nekter han å bli stående i mørket – for midt i det dystre finnes det et stille, menneskelig håp.
I kåseriet Gode og onde mennesker lar Madsen de store påstandene få møte det lille, et blikk, et smil og en tilstedeværelse. Hun – håpet – trer fram som en sliten kvinne med et forsiktig smil og et omsorgsfullt blikk; ikke som en frelserfigur, men som en påminnelse om at godhet ofte viser seg i det hverdagslige og udramatiske. Kontrasten mellom verdensbildets harde kanter og den milde observasjonen gir teksten både brodd og varme. Omtalen etterlater lytteren med en nøktern optimisme: Ondskap kan få mye plass, men den får ikke siste ord så lenge vi fortsatt ser hverandre.
Gå inn på lenken under og lytt:
